Artiklarna bygger på böcker och videofilmer från SRI Publication AB

Art nr 8. 

Av Inki Sjösten
Tegninger Brage Hellgren
Oversatt av Anneth E Winger

Ordet hopp brukes i konkurranse sammenhent i ulike moment i de ulike klassene. Momentet hopp over hinder (hopp-sitt-hopp) kan vi utvikle på følgende måte med bildeassosiasjon.

1. Kontrollere et du kan stille deg foran et hinder med hunden ved din side. Når du sier ’hopp’ hopper hunden raskt over hinderet. Om du sier noe annet ord sitter hunden fortsatt ved din side. Hvis hunden ikke hopper når du sier ’hopp’, men venter på at du skal følge den. Har ikke hunden noen bildeassosiasjon for ordet ’hopp’. Ordet betyr ingenting.

   

1. Skap bildeassosiasjonen sånn: Gå sammen med den koblet hunden til nedslagplassen på den andre siden av hinderet, si ’hopp’ og legg en ball, fille eller en stor godbit der (forsterker). Gå tilbake til startpunktet, vær stille og sett hunden ved din siden. (Hinderet er plassert sånn at hunden ikke kan løpe rundt det.) Hold hunden i halsbåndet, se på ballen på andra siden, si ’hopp’ og slipp hunden etterpå, som forhåpentligvis hopper over og tar ballen. Si slut eller en annet ’fri’ ord, når hunden tar ballen, gå etter og forsøk å få kontakt med hunden gjennom å bytte med en godbit mot ballen.
2. Etter noen repetisjoner kan ballen gjemmes under gress foran hundens synsfelt, så den ikke ser ballen, men vet at den finnes der. Bildeassosiasjonen finnes nå i hundens minne.

   Så fortsetter vi med treningen till hopp - sitt så her:

3. Sett hunden på andra siden hindret – cirka 3 m fra det - og la hunden på ditt ord hopp hoppe til deg og innta utgangsstilling og få ros og belønning.

   

1. Siden trenes uthoppet med sitt. Legg ’hopp’ – ballen (krittmerket) cirka 10 meter bak hinderet. Hunden skal nå få ballen, som belønning for ordet ’sitt’. Tror du at hunden kommer til å ta ballen selv om du sier ’sitt’, skal du plassere en medhjelper – ’ballvakt’ – som hjelper din hund å sette seg, når du sier ’sitt’.
   Vi følger innlæringsordningen = ord + hjelp + ros + belønning.
   
2. Still dere på startpunkter – du og hunden og si ’hopp’, som for hunden betyr ’det finns en ’lekeball’ på den andre siden av hindret’. Hunden hopper og akkurat når hunden lander sier du sitt høyt og tydelig, men vennlig. Hunden kan bli overrasket, men setter seg eller så hjelper medhjelperen hunden til sitt stilling cirka 3 meter på den andre siden av hinderet. Når hunden sitter sier hundefører bra og slut (som betyr at hunden kan gjøre hva den vil for eksempel leke med ballen.) Medhjelperen må kanskje vise hunden belønningen ’lekeballen’.
   
3. Etter noen treninger klarer hunden å sitte uten hjelp av medhjelper og etter hvert kan belønningen gjemmes. Når hunden hopper syns derfor ikke ’målet’, men den eksisterer i hundens hukommelse. Når du sier slut, går hunden bakover og søker etter ballen.
   
4. Så kobles uthoppet og tilbakehoppet. Hunden må høre etter, når hunden sitter – sier slutt (= får ballen bak) eller hopp (=får belønning hos fører). Din hund blir konsentert på hva du sier og kommer sikkert ikke til å gjøre noe før ditt kommando ord.

Siden får du varier etter din hunds forutsettninger for dette momentet. Av og til kan du kaste belønningen - en ball eller godbit til den sittende hunden – og si slut. Av og til kan hunden søke etter belønningen, som ligger gjemt, hvis det er behov for den. Husk å legg belønningen – ball etc. i medvind, slik at hunden ikke ’lukter’ den og blir forstyrret av den i forveien. Hvis hunden tviler må man trene enkelt som å kaste belønningen over og si ’hopp’, når hunden er i luften si slutt. Dette blir en lekaktig fysisk hopptrening, som kanskje din hund behøver for at det skal være gøy å hoppe.

Avslutt de fleste hopptreningenen med at hunden får ta ballen etter sitt, for at bilde assosiasjonen skal holdes levende.

Slutt konklusjon.
Den hund som "er overbevist" om at det ligger en belønning på den andre siden av hinderet – kommer til å hoppe rett over hinderet. Den kommer å sette seg, når ordet sitt sies. Hunden kommer å vende seg mot sig när ordet sitt sies – den kommer ikke til å snu seg i selvet hoppet fordi alle tankene ligger er vendt mot målpunktet = belønning – ball, godbit, fille etc.

For deg som har klart lydighetsklasse 2 og skal begynne å lære inn ’ruten’ eller for deg, som har en hund som ikke vil gå til ruten eller som går til kjeglene kan følgende bilde assosiasjon kanskje hjelpe dere. Innlæringen beskrives her bare i form av ideen – ikke fullstendig på grunn av plassen.

Vi tenker oss at kjeglene er hjørne pilarene i et rom. Uinteresante hjørnemarkering, som lager rammen for plassen i midten, som skal være av interesse for hunden. Det er dit hunden skal og legge seg når fører sier ’ligg’. Kjeglene skal være synlig og fortelle hunden – hvor liggplassen er.

Skape bilde assosiasjon for ordet ruten:

Still opp kjeglene i henhold til konkurransemålene og legg hundens myke teppe der (ca 1 m2) midt i ’rommet’. Hent hunden. Ha den i nærheten av deg og stå noen meter fra ruten.

Følg innlærings rekkefølgen!

1. Se selv mot hundeteppe inne i ruten, når du høyt og tydlig sier ruten.
2. Vent i 3 sek – så hunden rekker å oppfatte kommando ordet – og gå deretter til hundeteppe. Hunden følger troligvis med deg og stiller seg på teppet.
3. Da sier du bra tydelig – og belønner med godbit.
4. Si slutt og forlat plassen.
5. Fortsett med å gjøre rekkefølgen igjen, men start fra et annet hold. Vent i 6 sekunder etter at ordet ruten er uttalt før du selv går til ruten og roser/ belønning hunden. Meningen er at hunden skal selv forsøke å huske hva ordet ruten betyr (at hunden fikk godbit, når den fikk det og hvor den sto.) Se hele tiden på matten.
   
6. Neste gang kan du vente opp til 12 sekunder før du hjelper hunden å stille seg i ruten klar til å ta imot belønningsord bra og den konkrete belønningen for eksempel godbit. Mange hunder går til ruten/ teppe tredje gangen de hører ordet – dersom de anser at belønningen er verdt strevet, og om de er vandt til å høre og tenke etter.
   
7. Forandre avstanden fra ruten, når du kommanderer hunden. Hunden skal lære seg å oppdage sammenhengen mellom kjeglene og teppe i midten. Kjeglene skal være veivisere. Si bra før du går til ruten og belønner. Når hunden løper til ruten og stiller seg kan du si ligg før du sier bra og belønner.
   
8. Så gjør vi teppe mindre. Halve størrelsen kanskje. Og etterpå der ytterligere halvering. Når den lille teppestørrelse fungerer som ’målpunkt’ legger du gress over den, slik at hunden ikke ser den men kjenner den, når den kommer dit. Snart trenger ikke hunden støtte av å kjenne matten i ’midtpunktet’ uten hunden vet hvor den skal befinne seg for å få høre ordet bra.
   
9. Resten av momentet bør ikke være vanskelig å trene inn. Tren ofte bare deler av momentet!

Gjennom å unngå leke eller godbit, som lokkegjenstand til ruten kobler ikke hunden på luktesansen, når den skal løse oppgaven. Hunden kommer bare å være interesser av å være på rette sted for å bli belønnet der. Det kan være fordelaktig for mange hunder å lære ordet ’ruten’ rolig. Den blir sikker … etterpå drar vi opp hastigheten via belønningen..

I relasjonen mellom hund og menneske må det foruten å være positivt det som skjer mellom hund og fører også være en respekt for hverandre. Vi skal respektere hunden som en flokkmedlem og hunden skal respektere og oppfatte oss som en flokkleder og ’foresatt’.

I vår relasjon til hunden må det finnen en ’avtale’ om at vi som er ’foresatt’ – leder – har det siste ordet. Det vil si at vi bestemmer når og om det er nødvendig. Noen ganger behøves det. Helt generelt skal sagt ord gjelde – i hverdagen og ved konkurranse trening – og om hunden har hørt det og kan betydningen av kommandoordet, men velger å gjøre noe annet, bør vi gripe inn – vise vår kroppslige og/ eller mentale styrke – og ’tvinge hunden’ (= stille bære den dit, stille ta den i halsbåndet etc.) til belønningsplassen, så vi kan belønne for det ord vi har sagt. Vi må være helt sikre på at hunden har hørt kommandoordet og at hunden kan ordet, ellers kan hunden bli redd, utrygg og ikke forstå hvorfor vi ’tvinger’ den til belønningsplassen uten å bli forvirret. Hunden skal ikke bli redd for oss. Meningen med vår dominante håndtering av hunder er for å kunne belønne den. Men ….. har vi i grunnplattformen en dårlig relasjon til hunden bør vi unngå dominanse trening og først skape en god relasjon. Vi må være på en måte at hunden skjønner hva vi vil og sier.

Hunder som er interessert i for eksempel andre hunden – positivt eller negativt – bør det trenes dominanse for å bryte gjennom forstyrrelser fra starten av for klare de store forstyrrelsene, som skjer plutselig i hverdagen eller ved konkurranse trening.

1. Sig tudelig sitt og hunden skal sitte koblet ved siden av deg. La noen trille en balle eller komme mot dere og sette seg ned noen meter foran dere – en enkel forstyrrelse. Hunden reiser seg kanskje og glemmer at du har sagt sitt. Meningen er at forstyrrelse skal være slik at hunden skal reise seg.
   
   OBS! Hvis du merker at din hund ser til siden eller kjenner seg truet – i noen gra – av den som utfører forstyrrelsen bør ikke øvelsen fortsette. Da bør det i stedet trenes øvelser som forbedrer hundens selvtillit.
   
2. Når hunden reagerer på forstyrrelsen er du stille. Å være stille er en måte å være dominant og sikker. Du er da forberedt til å reagere og tar hunden stille og rolig inn hunden til din side ved å ta i halsbåndet og håndgripelig sette hunden tilbake ved utgangsstilling. Så gir du hunden enstor god godbit. Du er fortsatt stille.

    

    

   3. Utsett hunden for forstyrrelsen igjen. Forstyrr hunden til den reiser seg. Sett hunden tilbake og gi den en godbit. Når hunden – etter noen korrigeringer – blir sittende rolig og kanskje ser på deg får du snakke – si bra og gi hunden den forventer seg når du sier bra.
   4. Si så slutt og gjør noe hyggelig sammen med hunden.
   5. Så arrangerer vi vanskerligere og vanskeligere forstyrrelser til hunden vet at sitt er sitt uansett hva som skjer rundt omkring. Opplevelser for hunden av et ’ubehadelig tilbakesittende’ + ’en koselig bli sittende’ gjør at hunden raskt forstår fordelen av å huske hvilket kommandoord vi har sag. Bildeassosiasjonen for ordet ’sitt’ holdes derfor levende.

    

   Møte med fremmende hund

Mange hundeeiere har store vanskeligheter, når man på lufteturen møter andre hunder. Det oppstår lett spenninger mellom hundene som sammene med føreres redsel blir et problem for alle involvert partner. Trening på å møte fremmende ekvipasjer bør derfor skje slik at vi som førere vet hvordan vi skal gjøre det i "virkligheten".

1. Bestem to plasser cirka 25 meter fra hverandre. Kalle plassene belønningsplasser –startpunkt og målpunkt
2. En ekvipasje på hver sin plass og skaper belønningsplass ved å klappe og snakke vennlig med hunden, gi den godbiter, lek rolig med fille eller ball.
3. Så blir det rolig før starten. Førerene korter inn på koblet til ca ½ m, fester blikket på motsatt belønningsplass = målpunktet og begynner å gå dit.
4. Målrettet og i rask takt. Alle er stille.
5. Ved første øvelser går ekvipasjenen ikke rett mot hverandre uten sidelengs. Vi kommer nesten til møtet, viker ar rett før møtet for å unngå konfrontasjon.
6. Uansett hva hundene vil gjøre når vi møtes og de ser hverandre. (De kan bjeffe og ønske lukte på den møtende hunden) ser vi mot målpunkt med et leende på våre lepper og går dit. Det merker vår hunden – etter hvert.
7. Meningen er å ikke si kommandoordet er at hunden ikke hører dette fordi hunden er opptatt av å følge med på den andre hunden, så inntrykket til den andre hunden konkurrerer ut vårt kommandoord. Hunden kan jo ikke lyde et ord som den ikke fører …. Om vi fortsatt føler at vi må si noe, gi ørejabb – syng en sang eller fortell hunden hvor fine øyne hunden har – skap en positiv steming.
8. Når vi kommer til målpunktet gjør vi sammen belønningsprosedyre.
9. Gjenta treningen i ulike miljø til hunden forbinder det korte båndet med at det er ’trangt i passasjen’ + at man er nære noe (ca 15 meter fra) belønningsplassen. Fokuserer tankene på målpunktet. Ingen tanke skal finnes rundt selve møtet. Gå så nære den møtende ekvipasjen, det passer din hund.

Er hunden redd eller aggresiv bør man begynne med å trene opp hundens selvtillit med å befinne seg i nærheten av andre hunder. Føreren skal være en trygghet – rolig, vennlig og bestemt. Gå i buer forbi andre hunder og forsøk å ha hunden i slakk line. Hold avstanden til den/ de andre hundene slik at hunden ser den andre, men ikke blir redd eller aggresiv. Forsøk med kroppspråket og vennlig stemme få hunden til å følge med når den ser den har sett den andre hunder. Koblet må ikke strammes i og med at det kan bli et negativt signal, som oftest forsterker redsel eller aggresiviteten.

Har en hund veldig store vanskeligheter med å se andre hunder må vi trene sammen med selvsikre hunder, som sitter med siden mot oss eller ligger (gir dempende signaler) når vi passerer. Redsel eller aggressiviteten må ikke utløses, men vi må trene langsiktig og positivt. Når hunden oppdager at andre hunder ikke er farliger + føreren er generøs med belønning går treningene raskere og kanskje kommer vi så langt at vår hund kan være i nærheten andre hunder ved eksempelvis dekk eller når vi møter andre hunder under lufteturen.

Håper jeg at alle hundeeiere, som har lest mine artikler om bilde assosiasjon har fått innsikt til at det går an å forbedre relasjonene, innlæringen og treningen med alle hunder. Kunnskap og ferdigheten er ferskvare og må derfor stadig repeteres. Heldig er det, ellers ville vi mistet den stimulerende samarbeidet - det å være sammen med og trene vår hund.

Jeg vil gjerne takke for alle positive samtaler jeg har hatt i anledning av artiklene. Jeg håper inderlig at vi alle trener våre hunder, som vi har kommet overens i vår dressurpolitikk. For hundens, vår egen, samfunnet og Brukshundklubbens beste.